Gleder og utfordringer
Når «Nytt Håp» går i trykken, er jeg nettopp kommet hjem fra mitt årlige besøk i Mosambik. Etter hva jeg har registrert fra Afrika, har temperaturen i Norge vært heller kjølig. Jeg kan imidlertid betro dere at det er mer krevende å jobbe når normalen er mellom 30 og 40 grader – ja, faktisk i overkant av 40 noen dager. Kulden kan vi kle ute, men varmen er det ikke like lett å gjøre noe med.
På min reise har jeg vært innom alle barneprosjektene vi driver i landet. Så spørs det: Skal jeg fokusere på de mange vi ikke evner å hjelpe, eller skal jeg glede meg over de som virkelig har fått hjelp over tid, og i dag har fått et bedre liv? Vi må innse at vi ikke evner å nå alle. Skjønt med flere faddere ville vi kunne ha hjulpet noen av de som roper etter hjelp….
I de prosjektene vi driver, ser vi at våre partnere i Mosambik stadig blir dyktigere og evner å drive arbeidet bedre og bedre. Hyggelig er det å se at de også klarer å skaffe seg inntekter ved egen innsats. De er ikke bare passive mottakere. Det som kanskje er det beste tegnet på at vi lykkes, er å treffe de «gamle» barna; de i slutten av tenårene.
De fleste av disse er ferdig med skolegang og har fått seg et yrke der de tjener egne penger. Mange har fått jobb og stiftet familie. De er gamle nok til å reflektere over hva alternativet ville vært. De takker meg for hjelpen som er kommet fra Norge. Jeg forteller at hjelpen kommer fra fadderne som trofast gir penger til Nytt Håp. «Da må du takke dem,» sier de. Hermed er takken gitt til deg.
Vi ser også at vi ikke alltid lykkes. Det er trist å se at noen av guttene som i flere år har bodd på gatebarnsenteret, igjen havner på gata. Ressursene i reintegreringsfamilien ble for fattigslige, og unggutten valgte gata på nytt.
Dårlige på langtidsplanlegging og vedlikehold
Dersom jeg skal generalisere, er det en ting afrikanere er dårlige til: Langtidsplanlegging og vedlikehold. Hvorfor skal vi gjøre vedlikehold på et hus som fungerer? Eller ha service på en bil som fortsatt går? Dette er også noe vi jobber med, og de viser forbedringer, om det enn går sakte. Til deres unnskyldning står de alltid overfor utfordringen: Skal vi satse på kvalitet eller kvantitet? Den balansen er vanskelig når de ser nøden rundt seg. Vi kjører heller på slitte dekk for da kan vi hjelpe et barn til….
